kina

Inspirasjonen fra Karl Ludvig Reichelt (se Ferden innover) har for Harald Olsen også gjort steder i det mektige Midtens Rike til viktige pilegrimsmål. Det gjelder først og fremst Reichelts eget livsverk, Tao Fong Shan (”Fjellet hvorfra Kristus-vinden blåser”). Bygget i 1930-årene på en fjelltopp utenfor Hong Kong, i tråd med de visjoner og fjell-opplevelser han allerede som ung gutt hadde på barndommens Kirkefjell i Arendal, og inspirert av gammel kinesisk tempelstil.

Det var bygget som et kristent pilegrims- og dialogsenter, og før verdenskrig og revolusjon satte en stopper for det ble da også senteret flittig besøkt av kinesiske buddhistmunker, på deres vandring mellom de mange buddhistiske helligdommer på kinesiske fjelltopper. I dag drives Tao Fong Shan som et studie-, dialog- og retreatsenter, med bl.a. viktige kontakter til kinesiske universiteter og lærdomssentra. Med sin utforming og sin atmosfære bærer senteret, nå i nyrestaurert stand, fremdeles Reichelts ånd og anliggende. Det symboliserer hvordan troen må slå rot i den lokale virkelighet og ta preg av denne for at den skal bli sann og troverdig.

Denne inspirasjonen har også ført Harald Olsen et skritt videre, til det Himmelske tempel i Beijing. I forbindelse med forarbeidene til den norsk-kinesiske messen ”The Pilgrim” (se Reise i toner) kom han over tekster som var blitt framført av keiseren – på folkets vegne – til en monoteistisk skapergud, i årlige seremonier med bønn om vekst og grøde i det Himmelske tempel.

Dette var tekster som var slik at de bare ved å endre gudenavnet kunne tas rett inn i en kristen kontekst og en kristen messe ! Så tydelige var parallellene og likhetstrekkene med en kristen skapelsesforståelse. Og som del av ”The Pilgrim” har altså keiserens gamle bønner blitt framført på nytt, i både Hong Kong og Beijing.

Slik har det vakre Himmelske tempel i Beijing for Harald Olsen fått noe av den samme betydning som Areopagos, og et sted han stadig ønsker å kunne vende tilbake til.